Forholdet mellom de norske reglene om tvangssalg og menneskerettskonvensjonen

Forholdet mellom de norske reglene om tvangssalg og menneskerettskonvensjonen

Det er forholdene på tidspunktet for påkrav ved betalingsmislighold og for annet mislighold når pålegg om salg fremsettes, eller et krav fremsettes for domstolen som skal legges til grunn ved vurderngen om et boligselskap kan begjære tvangssalg av en seksjon i et eierseksjonssameie, en andel i et borettslag eller en aksje i et boligaksjeselskap. Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til etterfølgende mislighold. Det betyr at det ikke skal tas hensyn til om den som forårsaker mislighold har forbedret seg. Det skal altså ikke ha betydning om et betalingsmislighold blir rettet ved betaling etter at pålegg om salg er fremsatt. Vilkårene for tvangssalg faller dermed ikke bort på grunn av slik betaling.

Bestemmelsene om dette er ikke i strid med Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen. Menneskerettsdomstolen har behandlet en sak mot Norge hvor det var besluttet tvangssalg av en borettslagsleilighet på grunn av manglende oppfyllelse av et salgspålegg. Domstolen kom til at det ikke forelå noen krenkelse og kravet om tvangssalg ble opprettholdt. Domstolen påpekte at statens skjønnsmargin er vid i en sak som angår et slikt sosialt og økonomisk forhold. Det var avgjørende at reglene innebar at den norske domstolen ikke bare vurderte lovligheten ved vedtaket, men også tiltaket var rimelig, proposjonalt og at begge parters interesser var vurdert. De var også et viktig hensyn at den som ble utsatt for tvangssalget aldri stod i fare for å bli hjemløs (EMDN-2011-21682).